Tilfeller og dødsfall av brystkreft vil øke innen 2050 – er vi forberedt?

Tilfeller og dødsfall av brystkreft vil øke innen 2050 – er vi forberedt?

En kraftig økning i brystkreft er spådd innen 2050 – helsesystemene klare? En banebrytende studie avslører de alarmerende forskjellene i diagnose, behandling og overlevelse over hele verden.

Brystkreft blir diagnostisert hos fire kvinner over hele verden hvert minutt, og ifølge 2022-estimater vil én kvinne dø hvert minutt. I en studie nylig publisert i tidsskriftetNaturmedisinEt internasjonalt team av onkologer og helseforskere ga et omfattende blikk på den nåværende og fremtidige byrden av brystkreft over hele verden, fremhevet forekomst og dødelighet og understreket det presserende behovet for forbedret forebygging, tidlig oppdagelse og behandlingsstrategier.

Brystkreft

Forholdet mellom mortalitet og forekomst av brystkreft er opptil fire ganger høyere i land med lav HDI - 46 % av kvinner under 50 år diagnostisert i disse regionene dør, sammenlignet med bare 11 % i land med svært høy HDI.

Brystkreft er fortsatt den hyppigst diagnostiserte kreftsykdommen hos kvinner og en ledende årsak til global dødelighet. Mens høyinntektsland har sett forbedringer i overlevelse på grunn av tidlig oppdagelse og bedre behandling, fortsetter lavinntektsregioner å slite med forsinkede diagnoser og begrenset tilgang til helsetjenester.

Forekomsten av brystkreft påvirkes av faktorer som reproduksjonshistorie, livsstilsvalg og genetikk. Utviklede land rapporterer høyere rater på grunn av lengre forventet levealder og livsstilsendringer. Imidlertid står lav- og mellominntektsland overfor uforholdsmessig høye dødelighetsrater på grunn av sen diagnose, utilstrekkelige screeningprogrammer og mangel på utdannet medisinsk fagpersonell.

Mens innsats som Verdens helseorganisasjons (WHO) Global Breast Cancer Initiative (GBCI) har som mål å redusere dødeligheten gjennom tidlig oppdagelse og effektiv behandling, har bare syv land, inkludert Belgia og Danmark, nådd initiativets mål om å redusere brystkreftdødeligheten med 2,5 % per år.

Mange andre nasjoner gjør fremskritt, men kommer ikke til denne standarden. Denne studien undersøkte nåværende trender og spådde fremtidige byrder forbundet med brystkreft, og fremhevet behovet for global handling for å lukke gapet i brystkreftutfall.

Den nåværende studien

Forekomsten øker raskest blant yngre kvinner i høyinntektsland – med Japan, Sør-Korea og Bahrain som opplever noen av de bratteste økningene.

I denne studien analyserte forskere brystkreftforekomst og dødelighet i 185 land ved å bruke data fra International Agency for Research on Cancers Global Cancer Observatory (IARC). De undersøkte trendene ved å bruke historiske data mellom 2008 og 2017, og tok hensyn til variabler som Human Development Index (HDI), aldersfordeling og regionale forskjeller.

For å estimere den nåværende (2022) og fremtidige (2050) byrden, brukte studien aldersspesifikk forekomst og dødelighet fra 2022 til anslått befolkningsvekst. Forskere vurderte også de 185 landenes fremgang mot WHO-målet om å redusere brystkreftrelatert dødelighet med 2,5 % årlig.

Studien brukte statistiske metoder for å vurdere insidens- og dødelighetstrender, inkludert lokalt vektede regresjonsmodeller og estimerte årlige prosentvise endringer. Teamet beregnet også dødelighet-til-forekomst-forhold som en proxy for tilgjengelighet for helsetjenester, sykdomsgrad og systemiske barrierer for behandling.

I tillegg ble risikofaktorer som fedme (assosiert med 8-28 % av brystkrefttilfellene), alkoholforbruk (4-16%) og hormonelle påvirkninger undersøkt for å synliggjøre viktigheten av forebygging. Studien hadde også som mål å gi kritisk innsikt i sosioøkonomiske faktorer som påvirker brystkreftutfall og å bruke denne informasjonen til å veilede globale kreftkontrollpolitikker.

Globale trender innen brystkreft

Australia og New Zealand har den høyeste forekomsten av brystkreft i verden, med 100,3 tilfeller per 100 000 kvinner - mer enn tre ganger høyere enn Sør-Sentral-Asia (26,7 per 100 000).

Forskerne observerte at brystkreft fortsatt er den hyppigst diagnostiserte kreftsykdommen hos kvinner, med anslagsvis 2,3 millioner nye tilfeller og omtrent 670 000 dødeligheter i 2022. Mens høyinntektsland fortsetter å slite med høye dødelighetsrater, noe som gjenspeiler tvetydigheter i tilgangen til helsetjenester på grunn av forbedret oppdagelse og behandling, men land med høye og mellomstore dødeligheter.

I tillegg viste fremtidige anslag en bekymringsfull økning, med anslagsvis 3,2 millioner nye tilfeller og over 1,1 millioner dødsfall forventet innen 2050. Studien fant også at dødeligheten synker i 29 svært høye HDI-land, men i syv land, inkludert flere i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Australia, sammen med Storbritannia, Sverige og Nederland, er blant landene som står overfor en årlig nedgang på 2,5 % i dødelighet, med en nedgang på 2,1 % per år.

Imidlertid ble den høyeste forekomsten av brystkreft observert i Australia og New Zealand, der aldersstandardiserte rater nådde 100,3 tilfeller per 100 000 kvinner. Dette reflekterer både lengre forventet levealder og utbredte screeningprogrammer som oppdager flere tilfeller i tidlige stadier. I motsetning til dette hadde Sør-Sentral-Asia den laveste forekomsten på 26,7 per 100 000.

Økende insidensrater blant yngre kvinner under 50 år har også blitt notert, spesielt i høyinntektsland, noe som indikerer endringer i risikofaktorer som livsstil og reproduktive atferdsendringer. Spesielt øker forekomsten av brystkreft blant yngre kvinner utelukkende i ni land, inkludert Japan, Sør-Korea og Bahrain.

Syv land, inkludert Belgia og Danmark, lykkes med å redusere brystkreftdødeligheten med 2,5 % per år – og oppfyller målet til WHO Global Breast Cancer Initiative.

I tillegg fant studien at land med lav HDI står overfor uforholdsmessig høyere forekomst av dødelighet, noe som betyr at flere kvinner diagnostisert med brystkreft i disse regionene dør av sykdommen sammenlignet med deres kolleger i land med høyere inntekt. Denne forskjellen har i stor grad blitt tilskrevet diagnoser på sent stadium, økonomiske barrierer for behandling og mangel på kreftspesialister og strålebehandlingsfasiliteter.

I tillegg bemerket forskerne at økonomiske og demografiske overganger vil spille en rolle i den fremtidige byrden av brystkreft. Rask urbanisering, aldrende befolkning og skiftende livsstilsfaktorer kan bidra til økende forekomst, spesielt i utviklingsregioner. Å møte disse utfordringene krever global innsats for å forbedre helsevesenets infrastruktur, utvide tilgangen til kliniske brystundersøkelser som et kostnadseffektivt alternativ til mammografi i lavressursmessige omgivelser, fremme risikoreduksjonsatferd og forbedre tilgangen til rettidig og effektiv behandling.

Studiens begrensninger inkluderte potensielle unøyaktigheter i datainnsamlingen, spesielt i lav- og mellominntektsland med ufullstendige kreftregistre. I tillegg var anslagene basert på dagens trender og kan undervurdere fremtidig eksponering dersom risikofaktorene fortsetter å øke.

Konklusjoner

Samlet sett fremhevet resultatene den økende globale byrden av brystkreft og de sterke ulikhetene i overlevelse mellom høy- og lavinntektsnasjoner. Studien viste at uten akutt intervensjon vil dødeligheten fortsette å stige, spesielt i ressursbegrensede omgivelser. Å styrke tidlig oppdagelse av brystkreft, øke tilgangen til behandling og håndtere risikofaktorer som kan forebygges er kritiske skritt for å redusere denne økende krisen. Forskerne fremhevet at for alle land som oppfyller målet på 2,5 % årlig dødelighet, kan nesten 560 000 liv reddes innen 2050.

Kilder: