Din BMI kan påvirke menstruasjonssyklusen din - Forskere forklarer hvordan

Din BMI kan påvirke menstruasjonssyklusen din - Forskere forklarer hvordan

Nye data fra 8700 kvinner viser hvordan undervekt og fedme forstyrrer sykluser - og hvorfor det å treffe en BMI sweet spot på 20 kan øke fruktbarheten og eggløsningen.

I en studie nylig publisert i tidsskriftetNPJ Women's HealthForskere undersøkte forholdet mellom kroppsmasseindeks (BMI) og menstruasjonsuregelmessigheter.

Egenskapene til menstruasjonssyklusen er blant de mest tilgjengelige indikatorene for å vurdere kvinners helse. Regelmessig menstruasjon avhenger av en funksjonell hypothalamus-hypofyse-ovarieakse (HPO), hvis forstyrrelse kan føre til abnormiteter som anovulasjon, amenoré og uregelmessige menstruasjonssykluser. Forskning tyder på at personer med ekstrem BMI har høyere risiko for menstruasjonsuregelmessigheter.

I tillegg er høy BMI og overvekt ofte assosiert med infertilitet, hovedsakelig på grunn av hormonelle og metabolske forstyrrelser som påvirker eggløsningen. I tillegg er undervektige individer rapportert å ha høyere risiko for ovulatorisk infertilitet, selv om studier har vært begrenset til spesifikke populasjoner, slik som: B. Kvinnelige idrettsutøvere og de med anorexia nervosa. Videre er eksisterende studier på menstruasjonsuregelmessigheter og BMI-ekstremiteter inkonsekvente.

Om studiet

Studien brukte virkelige data fra over 8 700 deltakere og 191 000 menstruasjonssykluser, noe som gjør den til den største BMI- og menstruasjonshelsestudien.

Denne studien undersøkte forholdet mellom uregelmessigheter i menstruasjonssyklusen og BMI. Studien brukte en mobil tidssporing (mobilapplikasjon (Lunaluna) i Japan. Menstruasjonsdata ble samlet inn fra januar 2019 til mars 2021 fra appbrukere som godtok å delta. Deltakerne fullførte spørreskjemaer som samlet inn informasjon om helseforhold, livsstil, utdanning og sysselsetting.

Det første spørreskjemaet (bølge 1) ble administrert fra 23. januar til 25. mars 2020 og det andre (bølge 2) ble administrert fra 14. juni til 14. juni 2020. Respondenter med data fra begge bølgene ble inkludert i analysene. Deltakerne ble ekskludert hvis de hadde en BMI <15 kg/m² eller >35 kg/m², var gravide, gjennomgikk infertilitetsbehandling med hormonelle prevensjonsmidler eller spiral/ius, eller logget færre enn tre menstruasjonssykluser. I tillegg ble ekstreme avvikende sykluser (>4 standardavvik fra gjennomsnittlig sykluslengde) fjernet for å sikre datakvaliteten.

De primære resultatene var sykluslengde (CL), andel av personer med menstruasjonsuregelmessigheter og andel av bifasiske sykluser.

Indikatorer for menstruasjonsuregelmessigheter var sjeldne menstruasjonsblødninger (IMB, definert som CL ≥ 39 dager men <90 dager) og fraværende menstruasjonsblødning (AMB, definert som CL ≥ 90 dager, i henhold til Figo-retningslinjene). For analyse av basal kroppstemperatur (BBT) ble lutealfasen definert som de 10 dagene før neste menstruasjon, mens follikkelfasen ble definert som de første 10 dagene fra starten av menstruasjonssyklusen.

En syklus ble ansett som bivalent hvis forskjellen i midt-lutealfasen -BBT fra follikkelfasen BBT var større enn 0,3 °C, en indikator på eggløsningsfunksjon. Forholdet mellom BMI og utfall ble vurdert ved å bruke en begrenset kubisk spline-modell med lineær regresjon for kontinuerlige utfall, logistisk regresjon for binære utfall og Poisson-regresjon for proporsjoner (av bifasiske sykluser).

Resultater

Kvinner med en BMI under 19 eller over 26 var mer sannsynlig å oppleve tapte menstruasjonsperioder (ABB), noe som understreker hvordan vektsykluser regelmessig påvirker syklusen.

Totalt 10 465 personer fullførte begge spørreskjemaene (bølge 1 og 2). Hvert forsøksperson registrerte i gjennomsnitt 21 sykluser. De ble ekskludert hvis de hadde en BMI <15 kg/m , var gravide i mindre enn tre sykluser, eller var på infertilitetsbehandling eller på hormonelle prevensjonsmidler. Etter ekskluderinger ble 8 745 deltakere med 191 426 menstruasjonssykluser inkludert. BBT-data ble samlet inn fra 3 221 deltakere med 15 883 sykluser.

Samlet sett var deltakerne i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene og var ugifte, ansatte og ikke-røykere. Ved bruk av asiatiske spesifikke BMI-kategorier var omtrent 14 % av deltakerne undervektige (15-18,4 kg/m2), 59 % var normal BMI (18,5-22,9 kg/m2), 13 % var overvektige (23-24,9 kg/m2), og 14 % var fete (25-35 kg/m2). Gjennomsnittlig CL var 31,5 dager. I tillegg hadde 7 % av forsøkspersonene IMB og 4 % hadde Amb. Deltakere med en BMI på 20 kg/m² hadde det laveste gjennomsnittet, mens de med en BMI på ≤ 16 kg/m² eller ≥ 30 kg/m² hadde signifikant lengre sykluser (henholdsvis +1,03 og +1,06 dager).

Overvektige og overvektige individer hadde høyere risiko for IMB enn de med normal BMI (overvekt: eller 1,56; obese: eller 2,63). I tillegg viste undervektige og overvektige individer større AMB-risiko enn de med normal BMI (undervekt: eller 1,78; overvektige: eller 1,94). Et J-formet forhold mellom BMI med IMB og AMB viste at høyere og lavere BMI økte prevalensen av IMB og Amb.

I tillegg hadde personer med en BMI ≤ 18 kg/m² eller ≥21 kg/m² en høyere risiko for IMB enn de med en BMI 20 kg/m². På samme måte var risikoen for Amb signifikant høyere hos individer med en BMI ≤ 19 kg/m² eller ≥26 kg/m².

Videre var det et omvendt J-formet forhold mellom BMI og andelen bifasiske sykluser, noe som tyder på at eggløsningsfunksjonen var optimal ved BMI 20 kg/m², men redusert ved både høyere og lavere BMI-verdier. Dette funnet fremhever at både overvektige og undervektige individer har økt risiko for anovulasjon.

Konklusjoner

Resultatene tyder på at selv små endringer i BMI utenfor normalområdet kan øke sannsynligheten for lengre, uforutsigbare menstruasjonssykluser.

Resultatene illustrerer en ikke-lineær sammenheng mellom BMI og menstruasjonssykluskarakteristikker. Personer med lav eller høy BMI viste økt risiko for lengre, uregelmessige menstruasjonssykluser. Videre bekreftet et omvendt J-formet forhold til andelen bifasiske sykluser at både høy og lav BMI økte risikoen for ikke-ovulatoriske sykluser og muligens førte til ovulatorisk infertilitet.

Totalt sett hadde individer med normal BMI (spesielt rundt 20 kg/m²) den laveste risikoen for uregelmessige, ikke-ovulatoriske menstruasjonssykluser, noe som understreker de reproduktive helsemessige fordelene ved å opprettholde en normal BMI.

Studien ble imidlertid utført utelukkende i Japan, og forfatterne bemerker at BMI-fedme-forhold varierer mellom etniske grupper. Disse resultatene er kanskje ikke direkte generaliserbare til ikke-asiatiske populasjoner. I tillegg bør potensiell seleksjonsskjevhet vurderes ettersom appbrukere kanskje ikke fullt ut representerer den generelle befolkningen. Å stole på selvrapporterte BMI-data er en annen begrensning som bør erkjennes.

Kilder: