Hvorfor «Spis 1 til» fremmer inntak av frukt og grønnsaker mer enn «5 per dag»

Hvorfor «Spis 1 til» fremmer inntak av frukt og grønnsaker mer enn «5 per dag»

En ny studie viser at det å bare fortelle folk å "spise 1 til" frukt eller grønnsak kan være mer effektivt enn tradisjonelle 5-dagers meldinger - hvis målet føles oppnåelig, fungerer det.

I en fersk studie publisert i tidsskriftetappetittForskere syntetiserte resultatene fra tre uavhengige studier for å vurdere de potensielle fordelene ved å sette forbruksmål for å oppnå frukt- og grønnsakskonsummål (FV). Studiene undersøkte eksplisitt de "relevante" og "oppnåelige" elementene i disse målene.

Studieresultatene viste at FV-forbruket øker betydelig sammenlignet med ikke fastsatte mål. I noen tilfeller oppmuntret deltakernes oppfatning av lettheten eller tilgjengeligheten til målet ytterligere FV-forbruk. Derimot endret ikke FV-målrelevansen FV-forbruket merkbart. Det er imidlertid viktig å merke seg at de observerte økningene var statistisk signifikante, men beskjedne i størrelse.

bakgrunn

Forskerne oppdaget et "sweet spot" for innsats i studie 1: Deltakere som rapporterte moderat (ikke ekstrem) innsats for å nå mål, opplevde de største FV-opptaksgevinstene, noe som tyder på at vedvarende endring utkonkurrerer overanstrengelse.

Frisk frukt og grønnsaker (FVS) er blant de sunneste og mest kostnadseffektive kildene til essensielle næringsstoffer for mennesker. [T2D]fedme og hjerte- og karsykdommer [CVDer]). Dessverre er det globale FV-forbruket, spesielt i vestlige nasjoner, betydelig lavere enn rapportert av offentlige helsemyndigheter som Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre som utgjør viktige folkehelseproblemer.

I Storbritannia er det rapportert at voksne bruker et gjennomsnitt på 286g FV/dag, sammenlignet med WHOs anbefalinger på 400g FV/dag. Gjennomsnittlig forbruk i Europa er rapportert til 386 g FV/dag, og gjennomsnittlig forbruk i USA er 2,39 kopper FV/dag, som tilsvarer 325 g FV/dag.

Gjeldende gullstandard for å fremme frukt og grønnsaker (FV)-forbruk er å konvertere WHOs daglige FV-anbefalinger til petraprike forbrukerretningslinjer (f.eks. "fem porsjoner FV daglig"). De daglige delene danner implisitt spesifikke, tidsbestemte og målbare mål, som noen forfattere kaller "smarte" (spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte) mål.

Dessverre har tidligere forskning som tar sikte på å evaluere effektiviteten av disse målene i FV-konsumsammenheng to tilbakevendende ulemper: 1. «Oppnåelige» og «relevante» elementer blir sjelden eksplisitt testet, og 2. Rapporter tyder på at 5-dagers porsjonsmål kanskje ikke anses som «oppnåelige» i dagens godkjente matverden.

Om studiet

Oppgaven avslører en uventet psykologisk vri: Deltakere som rapporterte større bevissthet om sitt eget FV-inntak, viste sterkere intensjoner om å fortsette å spise godt uavhengig av måltype.

Denne studien tar sikte på å adressere begge ulempene ved å syntetisere resultatene fra tre uavhengige studier som tar sikte på å belyse effekten av "oppnåelige" og "relevante" elementer i FV-forbruk.

Den første studien (Studie 1) fokuserte på effektene av å oppnå FV-helsefremmende mål, og anbefalte to versjoner av FV-mål: 1. «Spis 5 FV i dag» (hypotesen er mindre merkbar) og 2. «Spis 1 FV til i dag». Den andre studien (Studie 2) vurderte også tilgjengelighet mens den eksplisitt testet "relevans"-elementet gjennom fire FV-målanbefalinger: 1.

Den tredje studien (studie 3) bygger på studie 2 ved å inkludere virkelige FV-kjøpsscenarier. Studiedeltakere var britiske studenter valgt ut basert på tidligere forskning som fremhevet demografiens dårlige spisepraksis og lave FV-forbruk.

Kantinene betjente to store høyskoler (omtrent 2000 studenter), seks små høyskoler (omtrent 500 studenter) og et stort bysykehus (2 kantiner) (Royal Bournemouth Hospital, som betjener allmennheten). Hver kantine viste mellom 1 og 3 av de 4 ulike helsefremmende meldingene (over en 4-ukers måleperiode) i en uke.

Studie 1 og 2 inkluderte henholdsvis 127 (38 % menn, gjennomsnittsalder = 20,9) og 226 (28 % menn, gjennomsnittsalder = 21,0) britiske universitetsstudenter. Studie 3 brukte data fra 10 kantiner i Poole og Bournemouth, Storbritannia. Deltakerne i studie 1 og 2 ble tilfeldig fordelt på tilfeller og kontroller. Alle tre studiene demonstrerte sine individuelle helsefremmende mål ved å bruke lett synlige 10 cm x 5 cm magneter gitt til hver studiedeltaker. I studie 3 ble imidlertid helsefremmende mål vist ved å bruke plakater i kafeteriaene i stedet for magneter. Kontrolldeltakernes magneter var tomme (ingen mål). Intervensjonene varte i 1 uke.

FV-forbruk ble vurdert etter deltakeravslutning ved hjelp av deltakermatdagbøker (studie 1 og 2). I tillegg ble deltakernes vilje til å konsumere FVS i fremtiden vurdert via spørreskjemaer. FV-forbruk i studie 3 ble vurdert via kantine-FV-salg. Flere regresjonsmodeller ble brukt for å undersøke effekten av hver studiebehandling.

Studieresultater

Studie 2s Apple-forbruksmåling inkluderte en smart vri: Deltakerne mottok 50 pence per ugated Apple returnert, en økonomisk tilnærming designet for å sikre sannferdig rapportering av faktisk inntak.

Studie 1 viser fordelene ved å gi mål for å fremme FV-forbruk. Tilfeller ble funnet å konsumere betydelig flere FV-er enn kontrollmotpartene. Det var imidlertid ingen statistisk signifikant forskjell i FV-forbruk mellom "Spis 1 mer ..." og "Spis 5 ..." selv. Snarere var den opplevde lette målet – uavhengig av den spesifikke formuleringen – positivt forbundet med større FV-forbruk. Spesielt endret ikke måloppnåelse signifikant FV-forbruksutfall.

Studie 2 gjenspeiler studie 1 og viser at deltakerne som fikk "Spis 1 mer ..." konsumerte litt mer FVS enn de som fikk "Spis 5..."-mål, spesielt i umiddelbar FV-valg og epleforbruk, men ikke for alle mål. Overraskende nok endret ikke målrelevans (nåværende vs. fremtidig nytte) resultatene for FV-forbruk, noe som understreker mangelen på viktighet av "relevans" for FV-reklamekampanjer.

Studie 3 viste økt FV-omsetning under målopprykk og omtrent en uke senere. Bemerkelsesverdig nok endret verken suksess eller relevans studieresultatene. Sammen med studie 1 (i deltakernes hjem) antyder disse resultatene at målet om "suksess" er situasjonsbetinget. Det er også viktig å merke seg at de observerte økningene i FV-forbruk og salg var relativt små (f.eks. en økning/dagsøkning på 0,5 og en dag hjemme og en økning i kantinesalg på ca. 10%).

Forskerne observerte også at andre faktorer, inkludert fare for FV, positive holdninger og self-efficacy, var assosiert med høyere FV-forbruk, i samsvar med tidligere litteratur.

Begrensninger av studiene inkluderer deres fokus på britiske universitetsstudenter, noe som kan begrense generaliserbarheten, og de beskjedne effektstørrelsene som er observert. Forfatterne bemerker også at deres operasjonalisering av "relevans" (nåværende vs. fremtidig nytte) kanskje ikke er tilstrekkelig til å oppdage effekter, og at andre umålte faktorer som priming-effekter eller individuelle forskjeller kan ha spilt en rolle.

Konklusjoner

Denne studien bekrefter fordelene ved å sette mål for å fremme frukt og grønnsaker (FV) forbruk. Selv om oppfatningen eller oppnåeligheten av å oppnå disse målene kan forbedre FV-forbruket ytterligere, avhengig av den angitte innstillingen og resultatet, var denne effekten noen ganger statistisk signifikant. Spesielt forbedrer ikke målrelevans FV-forbruket.

"Våre resultater viser tilrettelegging av helseatferd gjennom å gi mål og gi mål å oppnå. Basert på disse funnene anbefaler vi å gi mål, spesielt enkle/oppnåelige mål, for å oppmuntre til FV-forbruk."

Kilder: