Størrelsen på byen reduserer fedme og impulsivitet gjennom bedre livsstil og utdanning

Størrelsen på byen reduserer fedme og impulsivitet gjennom bedre livsstil og utdanning

Ny forskning viser at større byer ser høyere forekomst av både fedme og impulsivitet, og avslører hvordan livsstil, utdanning og psykisk helsevern påvirker sunnere bybefolkninger.

I en nylig artikkel publisert i JournalPLOS -komplekse systemerForskere undersøkte sammenhengen mellom impulsivitet og fedme i 915 byer over hele USA. Resultatene deres tyder på at fedme og impulsivitet, målt ved utbredelsen av ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), var mindre vanlig i større byer. ADHD så ut til å påvirke fedmenivåer, med livsstil som en modererende faktor.

bakgrunn

Viser at New York City trosser forventningene: Til tross for mindre fysisk aktivitetsinfrastruktur har innbyggere i NYC lavere fedmefrekvenser, et paradoks som tilskrives tette sosiale nettverk som oppmuntrer til passiv trening gjennom å gå.

Fedme er en voksende global helsekrise, spesielt i USA, hvor utbredelsen vil øke betydelig innen 2030. Mens ulike faktorer som atferd, genetikk og miljø bidrar til fedme, har impulsivitet, som defineres som å handle uten omtanke, dukket opp som en viktig psykologisk faktor.

Selv om impulsivitet kan være adaptiv i noen sammenhenger, er overdreven impulsivitet assosiert med dårlige valg og vektøkning. ADHD, en klinisk form for impulsivitet, har vist konsistente assosiasjoner til fedme i epidemiologiske, genetiske og farmakologiske studier i ulike populasjoner, inkludert nederlandske og koreanske barn.

Imidlertid overser mest forskning hvordan miljøkarakteristikker, spesielt de i urbane miljøer, kan påvirke denne assosiasjonen. Overvektige miljøer varierer mellom byer, inkludert begrenset tilgang til fysisk aktivitet, sunn mat og sosial støtte.

Byvitenskap, som studerer hvordan byen skalerer med befolkningsstørrelse, gir verktøy for å utforske denne kompleksiteten. Byskaleringslover viser hvordan helseutfall som fedme og psykiske lidelser endres med byens størrelse. Studien antar at lavere ADHD-prevalens i større byer kan skyldes økt genetisk mangfold eller bedre tilgang til mental helse, selv om disse forklaringene fortsatt er spekulative.

Om studiet

ADHD-paradokset: Mindre byer hadde høyere forekomst av ADHD til tross for færre ressurser, en mulig "grunnleggereffekt" der begrenset genetisk mangfold i mindre populasjoner øker arvelige egenskaper som impulsivitet.

I denne studien brukte forskere en ny kausal inferensmetode for å forstå hvordan ADHD og urbane egenskaper påvirker fedme i amerikanske byer. Studien analyserer også data på individnivå fra over 19 000 barn for å sikre robusthet.

Studien brukte datasett på både individnivå og bynivå for å undersøke hvordan faktorer som fysisk aktivitet, fedme, ADHD, matusikkerhet, utdanning og tilgang til psykisk helsehjelp forholder seg til urban befolkningsstørrelse og hverandre.

Data på bynivå inkluderte fysisk inaktivitet, fedme hos voksne, tilgang til psykiske helsetjenester, høyskoleutdanning og matusikkerhet. Disse dataene ble delt inn i 915 amerikanske mikropolitiske og storbyområder.

Data på individnivå inkluderte helse- og demografisk informasjon om ett tilfeldig valgt barn (10 til 17 år) per husholdning. Variablene inkluderte kategorien kroppsmasseindeks (BMI), fysisk aktivitet (dager/uke), ADHD-alvorlighet, matmangel i husholdningen, bruk av psykisk helsetjeneste og utdanningsnivå. Det endelige datasettet inkluderte over 19 000 barn etter rengjøring.

De urbane skaleringslovene ble modellert ved bruk av vanlig minste kvadraters (OLS) regresjon på log-transformerte data med heteroskedastisitetskonsistente standardfeil. Gini-indeksen (justert for negative verdier) ble målt innenfor ulikhet i helse- og sosiale indikatorer.

Årsakssammenhenger mellom variabler ble utledet ved å bruke Peter Clark-algoritmen, som identifiserer assosiasjoner som antyder årsakssammenhenger ved å teste betinget uavhengighet. Denne metoden introduserer ikke skjulte variabler eller tilbakemeldingsløkker som kanskje ikke alltid gjelder. Studien unngikk å kombinere informasjon på individ- og bynivå i årsaksmodeller på grunn av forskjeller i datatype, aldersgrupper og mangel på stedsinformasjon.

Resultater

På bynivå (915 amerikanske byer) fant urban skaleringsanalyse at barndoms ADHD, fedme hos voksne og fysisk inaktivitet alle skalert med befolkningsstørrelse, noe som indikerer lavere prevalens per innbygger i større byer.

Hjernekart over sult: Nevroimaging-studier som er sitert i det impulsive spisepapiret, kobler til redusert aktivitet i den fremre cingulate cortex, en hjerneregion som er kritisk for beslutningstaking som gir biologiske ledetråder til ADHD-tilbehørssyklusen.

Derimot skalert tilgang til psykisk helse og høyere utdanning superlineært og mer vanlig i større byer, mens matusikkerhet skalert lineært. Spesielt viste mindre byer opptil 30 % høyere sjanser for fysisk inaktivitet sammenlignet med større.

Ved å bruke skalajusterte storbyindikatorer, brukte teamet en kausal oppdagelsesalgoritme for å avdekke viktige assosiasjoner.

Tilgjengeligheten av leverandører av psykisk helse reduserte fysisk inaktivitet, mens høyere utdanning var assosiert med bedre tilgang til psykisk helse og mindre matusikkerhet. Disse forbindelsene er korrelative, men stemmer overens med kjente biologiske veier, slik som: B. Hjernekretsløp som regulerer impulskontroll og dopaminrelaterte gener.

På individnivå (data fra over 19 000 barn) speilet mønstrene de man finner i byer. ADHD-alvorlighetsgrad var korrelert med mindre fysisk aktivitet og høyere BMI, noe som tyder på både direkte (f.eks. dårlige kostholdsvalg) og indirekte (f.eks. reduserte treningsveier) mellom ADHD og fedme.

I tillegg fant forskerne at voksenopplæringens beskyttende natur ble beskyttet i husholdninger og var assosiert med bedre tilgang til psykisk helsehjelp, lavere matmangel og sunnere BMI hos barn, men muligens også med mindre tid brukt på fysisk aktivitet.

Konklusjoner

Denne studien viser at den generelle trivselen øker med byens størrelse: fedme, matusikkerhet, ADHD og inaktivitet avtar i større byer, mens tilgangen til høyskoler og psykisk helsehjelp øker.

Årsaksanalyse tyder på at ADHD fører til overvekt gjennom redusert fysisk aktivitet. Høyskoleutdanning og matsikkerhet reduserer indirekte fedme ved å oppmuntre til mer fysisk aktivitet.

Informasjon på individnivå støtter disse mønstrene på bynivå, og fremhever ADHD og impulskontroll ved fedme, med potensielle biologiske koblinger med hjernefunksjon (f.eks. fremre cingulate cortex) og genetiske faktorer som dopaminerg signalering inkludert.

Styrken til studien ligger i å kombinere store bydata med innsikt på individnivå. Begrensninger inkluderer antakelser i årsaksalgoritmen, potensielle skjulte variabler, mismatchede aldersområder og manglende evne til å koble individer til bestemte byer. Fokuset på amerikanske data begrenser også generaliserbarheten, selv om internasjonale studier tyder på bredere relevans.

Resultatene tyder imidlertid på at målrettet politikk som fremmer fysisk aktivitet og utdanning kan bidra til å redusere fedme, spesielt i mindre eller undertjente lokalsamfunn.

Kilder: