Studien undersøker foreldres kamp med barnas matvaner

Studien undersøker foreldres kamp med barnas matvaner

I en studie nylig publisert i tidsskriftetappetittForskere undersøkte foreldres erfaringer med å mate barn med glupske spisere og identifiserte viktige utfordringer og strategier.

Grådig spiseatferd hos barn er knyttet til overvekt og fedme. Å forstå foreldres erfaringer og strategier kan føre til skreddersydde intervensjoner for å støtte sunne matvaner hos barn med slik atferd.

bakgrunn

Forskere har understreket viktigheten av å forstå barns spisemønster fremfor bare å fokusere på individuell atferd.

Studier som bruker latent profilanalyse har identifisert distinkte spiseprofiler hos førskolebarn. Disse matvanene er preget av økt respons på mat, økt matglede, følelsesmessig overspising, lavt nivå av matangst, redusert følsomhet for metthetssignaler og raskere spising.

Genetikk påvirker appetitttrekk betydelig, med noen egenskaper som er litt for arvelige. Samspillet mellom miljømessige og genetiske faktorer bidrar til uttrykk for spiseatferd og risiko for fedme.

Foreldres ernæringspraksis former barnas spiseatferd betydelig, med tvangskontroll, struktur og støtte til autonomi som nøkkelområder. Kvalitativ forskning fremhever utfordringene foreldre står overfor når det gjelder å håndtere ernæringsmessige interaksjoner med barn, spesielt de med fedme.

Spesifikke kostholdspraksis har vært knyttet til appetittegenskaper knyttet til matvaner. Dette viser viktigheten av å forstå og adressere denne atferden tidlig i barndommen for å redusere risikoen for fedme.

Om studiet

Studien, en del av programmet Appetite in Preschoolers: Producing Evidence for Tailoring Interventions Effectively (APPETItE), undersøkte foreldres erfaringer med å mate førskolebarn med glupske spisere.

Den fulgte retningslinjer for forhåndsregistrering og kvalitativ forskningsrapportering. Foreldre til 3- til 5-åringer med matvaner ble rekruttert, med 15 som deltok.

Data om demografi, matsikkerhet og spisevaner ble samlet inn. Intervjuer ble gjennomført via videosamtale og erfaringer og utfordringer med ernæring ble diskutert.

Ved hjelp av tematisk analyse ble transkripsjoner analysert induktivt, med fokus på foreldrenes opplevelser. Regelmessige diskusjoner sikret nøyaktighet og refleksivitet gjennom hele analyseprosessen.

Temaer ble utviklet iterativt etter Braun og Clarkes seks-trinns prosess for å sikre en systematisk og grundig analyse. Studien bidrar til forståelsen av fôringspraksis hos barn med glupsk spiseatferd.

Resultater

Studien identifiserte fire nøkkeltemaer relatert til foreldres erfaringer med å mate førskolebarn med glupske spisere.

Det første temaet gjaldt barns umettelige sult, som foreldre beskrev som et konstant ønske om mat. Mens noen foreldre godtok denne oppførselen som en del av barnets personlighet, syntes andre det var bekymringsfullt.

Til tross for at de spiste ofte, varierte barnas metthetsrespons, med noen som viste tilstrekkelig kontroll over matinntaket mens andre manglet en "stoppknapp".

Et annet fremvoksende tema var foreldreskap som en plikt – foreldre følte seg ansvarlige for å mate barna sine nok til å holde dem mette. De anerkjente også viktigheten av å begrense usunn mat ved å bruke ulike strategier for å styre barnets matinntak, ofte med fokus på helseproblemer og å sette grenser.

Foreldre ønsker å innpode livslange sunne matvaner til barna sine, gi dem et balansert kosthold og lære dem om effekten av mat på helsen. De overvåket matforbruket gjennom dagen, tilbød sunnere alternativer og oppmuntret til autonomi i matvalg.

Respondentene snakket også om behovet for å «velge kampene sine». Foreldre overvant matingsutfordringene ved å etablere måltidsregler og bruke tvangsmating for å håndtere personlig stressende situasjoner.

Mens rutiner var fordelaktige, brukte foreldre også fleksible tilnærminger som tillot dem en viss autonomi i kostholdsbeslutninger. Tvangsstrategier, som å bruke mat som belønning eller for å takle følelser, ble brukt for å redusere foreldrenes nød, selv om noen foreldre uttrykte skyldfølelse for disse praksisene.

Konklusjoner

Studien undersøkte foreldres erfaringer med å mate førskolebarn med glupske spisere, og fremhevet utfordringer, strategier som ble brukt og opplevd effektivitet. Ivrig spiseatferd var preget av høy måltidsglede, lydhørhet og lav måltidsspenning.

På grunn av barnas reaksjon på matsignaler, var det vanskelig for foreldre å gjenkjenne ekte sult. For å fremme positive matvaner brukte de fôringsstrategier som inkluderte kontroll, struktur og autonomistøtte.

Spesielt viste en autoritær fôringstilnærming som kombinert kontroll med varme og reaksjonsevne seg effektiv. Noen foreldre brukte imidlertid emosjonell mating og brukte mat som belønning, noe som potensielt forverret overspisingsadferden.

Implikasjoner inkluderer viktigheten av skreddersydde intervensjoner rettet mot foreldres kostholdspraksis for å støtte barns sunne spiseatferd. Studien fremhever behovet for å balansere overvåking av matforbruk med å sikre autonomi og unngå restriktiv praksis.

Imidlertid begrenser mangelen på mangfold i utvalget og potensiell selvvalgskjevhet generaliserbarheten. Mens studien gir omfattende innsikt i å håndtere overspisingsatferd, er det nødvendig med ytterligere forskning, inkludert objektive målinger som kroppsmasseindeks. Til tross for styrker som detaljerte kvalitative data, må begrensningene til subjektivitet og kontekstuelle påvirkninger erkjennes.

Oppsummert belyser studien den komplekse ernæringsdynamikken til barn med ivrige spisere og tar til orde for differensierte, responsive ernæringsmessige tilnærminger for å fremme sunne matvaner.

Kilder: