Grammatiske feil kan bidra til tidlig oppdagelse av schizofreni

Grammatiske feil kan bidra til tidlig oppdagelse av schizofreni

Ny forskning avdekker de skjulte språklige ledetrådene i språket som kan bidra til å diagnostisere schizofreni tidligere og forme mer effektive behandlinger.

Studere:Forholdet mellom grammatikk og schizofreni: en systematisk gjennomgang og metaanalyse. Bildekreditt: Andrey_Popov/Shutterstock.com

Schizofrene individer har betydelige problemer med grammatikk, spesielt setningsforståelse og produksjon. ENKommunikasjonsmedisinStudien gjennomførte en omfattende analyse for å vurdere i hvilken grad schizofreni påvirker språkforståelse og skapelse.

Grammatisk svekkelse ved schizofreni

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker hvordan en person tenker, føler og oppfører seg. Disse pasientene opplever ofte problemer med å kommunisere med andre på grunn av syntaktiske mangler.

Syntaksproduksjon innebærer å lage grammatisk korrekte og kontekstuelt relevante setninger, mens syntaksforståelse krever avkoding og tolkning av syntaktiske strukturer i sanntid. Syntaksnivådefekter er uregelmessigheter i måten ord er satt sammen i en rekkefølge og forårsaker kommunikasjonsvansker hos pasienter med schizofreni.

Svekket syntaksproduksjon og forståelse fører til usammenheng i samtalen, vrangforestillinger, selvsamarbeid og mangel på innsikt. Det er viktig å vurdere de relative manglene i syntaksproduksjon og -forståelse, da det belyser ulike kognitive mekanismer.

Til dags dato har få systematiske oversikter og metaanalyser forklart effektene av grammatisk svikt på setningsforståelse og -skaping hos pasienter med schizofreni. Å kvantifisere omfanget av grammatisk svekkelse ved schizofreni er avgjørende fordi bruken av ulike språklige markører i tale forutsier klinisk signifikante utfall. I tillegg har tidligere studier vist at sosiale interaksjoner positivt påvirker funksjonell utvinning. Derfor har forskere over hele verden fokusert på å utvikle intervensjoner som forbedrer kommunikasjonsmangel ved schizofreni.

Om studiet

Den systematiske oversikten og metaanalysen innhentet all relevant litteratur publisert frem til 1. mai 2024 fra flere elektroniske databaser inkludert Web of Science, PubMed (Medline) og Scopus. Søket inkluderte også Psycinfo for å sikre en omfattende gjennomgang av tilgjengelige studier.

Publisert på engelsk og knyttet til grammatikk/syntaks og schizofreni ble inkludert. Studier som involverte voksne diagnostisert med schizofrenispektrumforstyrrelser og en kontrollgruppe av friske voksne ble inkludert.

Denne systematiske oversikten fokuserte først og fremst på empiriske studier ved bruk av kvantitative mål. Cohens D-forhold og logaritmiske variasjonskoeffisient ble trukket ut, og Bayesiansk metaanalyse (BMA) ble utført i seks domener: to i forståelse og fire i produksjon i pasientkontrollsammenligninger. En modifisert Newcastle-Ottawa-skala ble brukt for å vurdere datakvalitet med moderatorer som alder, kjønn, språk og studiekvalitet testet ved hjelp av meta-regresjon.

Studieresultater

Av 820 studier i det første databasesøket, oppfylte 45 studier kvalifikasjonskriteriene. Alle studiene inkludert i den systematiske oversikten og metaanalysen ble publisert mellom 1982 og 2024. Disse inkluderte 1679 personer med schizofreni og 1281 friske deltakere (kontroller). Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 32,31 år. Blant de utvalgte studiene var 29,2 % av deltakerne kvinner. Det er viktig å merke seg at fem studier rekrutterte kun menn, og åtte studiekohorter inkluderte mer enn 40 % av kvinnene.

Fordi det mangler en standardisert metode for å estimere grammatisk svikt ved psykiske lidelser, brukte utvalgte studier ulike metoder i sin analyse. Denne mangelen på overlapp i måling av språkvariabler mellom studier har gjort det vanskelig å standardisere prediktive modeller for klinisk bruk.

BMA-resultatene ga robuste bevis for pasienter med schizofreni på syntaktisk forståelse, produksjonslengde, feildeteksjon, produksjonsintegritet og setningskompleksitet. Tilfeldig effektanalyse på tvers av de seks domenespesifikke effektene ga også bevis for generell grammatisk svekkelse ved schizofreni.

Produksjonslengde, global kompleksitet og integritet viste sterk heterogenitet mellom studier (TAU). Meta-regresjonsanalyse viste at alder var en betydelig moderator av global kompleksitet. De bivariate moderator/effektstørrelsekorrelasjonene var ikke signifikante for den totale symptomalvorlighetsindeksen eller antipsykotika på tvers av alle domener.

Metaanalysen fant at personer med schizofreni var forskjellige i deres evne til å forstå syntaks, produsere lengre setninger og bruke komplekse fraser. Dette betyr at ikke alle individer med schizofreni har samme type eller grad av grammatisk svikt, noe som har viktige implikasjoner for hvordan språklige signaler brukes i en klinisk setting.

Robust BMA indikerte ingen signifikant publikasjonsskjevhet i individuelle metaanalyser. Å låne styrkeanalysen antydet at tilpasningskorrelasjoner mellom domener støttet alle presisjonsestimater.

Disse resultatene tyder på at disse personene forstår enklere setninger mer effektivt og kanskje ikke har fullstendig syntaktisk struktur. Personer med schizofreni snakker ofte i mindre sofistikerte og kortere setninger og ignorerer syntaktiske feil.

Spesielt var graden av grammatisk svekkelse ikke ensartet. Analysen presenterte mulige undergrupper av pasienter med ulike nivåer av underskudd.

Studien fant også at syntaktiske mangler ikke var sterkt relatert til generell symptomalvorlighet eller medisindosering, noe som tyder på at grammatiske svekkelser er et karakteristisk trekk snarere enn bare en refleksjon av alvorlighetsgraden av generell sykdom.

Forfatterne understreket at syntaktisk svekkelse bare er én dimensjon av bredere språkdysfunksjon ved schizofreni. Underskudd i grammatikk kan samhandle med eller forverre andre områder som semantikk (mening) og pragmatikk (kontekstuell bruk av språk). For eksempel kan redusert produksjonslengde og frasekompleksitet bidra til å maskere semantisk inkoherens i noen tilfeller. Selv om forbedring av syntaks kan være til fordel for generell kommunikasjon, kan noen språkforskjeller tjene som kompenserende eller adaptive mekanismer.

Den nåværende litteraturen har begrensninger, inkludert mangfoldet av metoder for å vurdere syntaks, underrepresentasjonen av kvinner og ikke-engelsktalende, og sannsynligheten for at reelle svekkelser kan være større enn estimater fra kontrollerte forskningsprøver.

Artikkelen påpeker også at de fleste tilgjengelige studier er tverrsnittsbaserte, så det sanne omfanget av språkvansker over tid kan bli undervurdert.

Konklusjoner

Metaanalysen ga statistisk signifikant bevis som koblet grammatisk svekkelse til schizofreni. Personer med diagnosen schizofreni har utfordringer med å forstå kompleks syntaks og identifisere feil i setninger.

Fremtidige forskere må undersøke om grammatisk svikt hos personer med schizofreni forekommer uavhengig av leksiko-semantiske abnormiteter eller som en del av en bredere språklig svikt. En målrettet intervensjon med fokus på språkforskjeller kan utvikles for å forbedre alvorlige symptomer.

Resultatene fremhever også potensialet for talebasert taleanalyse som et verktøy for tidlig oppdagelse og personlig intervensjon ved schizofreni. Fremtidig forskning bør inkludere mer mangfoldige populasjoner, undersøke forholdet mellom ulike språkdomener, og adressere de praktiske implikasjonene for terapi og daglig kommunikasjonsstøtte.

Last ned PDF-eksemplaret ditt nå!

Kilder: