Økende kostnader fører til et løft i røykeslutt i England ettersom helserådene faller

Økende kostnader fører til et løft i røykeslutt i England ettersom helserådene faller

I en fersk studie publisert iBMJ folkehelseForskere studerer faktorene som motiverer røykere til å slutte mellom 2018 og 2023.

Hvordan har covid-19 påvirket røykeatferd?

Folk prøver å slutte å røyke av en rekke årsaker, inkludert helseproblemer, sosiale problemer, kostnader og råd fra helsepersonell. Som mange mennesker rundt om i verden, har innbyggere i England opplevd den globale COVID-19-pandemien med landsomfattende helse- og økonomiske problemer, som kan ha påvirket motivasjonen deres for å slutte å røyke.

Å forstå tidsmessige og demografiske forskjeller i variabler som motiverer folk til å slutte å røyke er avgjørende for å utvikle behandlinger for å støtte røykeslutt.

Om studiet

I denne studien undersøker forskere endringer i forsøk på å slutte å røyke de siste fem årene, med fokus på helseproblemer, kostnader, sosiale faktorer og råd fra medisinske eksperter. Påvirkningen av alder, kjønn, sosioøkonomisk nivå, vapingstatus og antall avkom på disse endringene ble også vurdert.

Dataene kommer fra Smoking Toolkit Study, en landsomfattende tverrsnittsundersøkelse av voksne innbyggere i England mellom 2018 og 2023. Studien inkluderte 5777 tidligere års sigarettrøykere som hadde forsøkt å slutte å røyke minst én gang året før.

Endringer i prosentandelen av sluttforsøk utløst av helseproblemer, sosiale egenskaper, kostnader og legeråd ble identifisert og brukt til å lage prevalensforhold for å ta høyde for variasjoner i prevalensen gjennom studieperioden.

Disse dataene ble samlet inn gjennom dataassisterte intervjuer før starten av COVID-19-pandemien og per telefon etter fremveksten av alvorlig akutt respiratorisk syndrom coronavirus 2 (SARS-CoV-2).

Beskrivende data om å slutte motivasjoner i gjennomsnitt over studieperioden ble gitt. I tillegg ble logaritmisk-binomiale regresjoner brukt for å analysere dataene, også tatt i betraktning mulige medierende faktorer som alder, kjønn, yrkesmessig sosial status, antall barn i familien og vaping-status.

En sensitivitetsanalyse som undersøkte nåværende helseproblemer og fremtidige helseproblemer ble også utført for å identifisere forskjeller.

Studieresultater

Av de 101 919 personene som ble inkludert i studien, rapporterte 96% forsøk på å slutte å røyke det siste året, med 34% rapporterte å ha gjort minst ett alvorlig forsøk. Helserelaterte bekymringer var den hyppigst siterte motivasjonen av 52 % av studiekohorten, spesielt fremtidige helserelaterte bekymringer med 36 %.

Økonomiske bekymringer var den nest vanligste motivasjonen, etterfulgt av samfunnsmessige hensyn og anbefalinger fra medisinske eksperter på henholdsvis 23 %, 19 % og 12 %, mens 0,6-3,7 % støttet andre motivasjoner.

Innen 2020 økte prosentandelen av innsatsen for å slutte å røyke som var basert på helsemessige bekymringer, sosiale hensyn og kostnader til henholdsvis 56 %, 24 % og 26 %. Andelen helsepersonell som gir råd falt til 8 %; Imidlertid sank helserelaterte og sosiale motivasjonsrater betydelig til baseline-nivåer eller mindre, fra over 50 % til henholdsvis 16 % og 22 %.

Helseproblemer ble konsekvent oppgitt som den vanligste årsaken til å forsøke å slutte å røyke, med disse faktorene rapportert av 48-56 % av individene på tvers av alle demografiske grupper. Disse faktorene ble oftere rapportert av personer i alderen 35 år og eldre og av personer som ikke hadde barn hjemme.

Eldre mennesker, kvinner og de med lavere sosioøkonomisk status var mer sannsynlig å si at nåværende helseproblemer var en motiverende faktor. De som ikke hadde barn hjemme var også mer sannsynlig å være motivert av nåværende og fremtidige helseproblemer.

De fra den middels sosioøkonomiske klassen og de som aktivt dampet var mer sannsynlig å sitere kostnader som en motiverende faktor for å slutte å røyke. Yngre mennesker fra middelklassefamilier, de med barn og de som for tiden røyker var mer sannsynlig å rapportere sosiale motiver. Eldre kvinner med lavere sosioøkonomisk bakgrunn var mer sannsynlig å slutte å røyke etter råd fra en lege.

Totalt sett var det minimale endringer i slutteforsøk tilskrevet helseproblemer gjennom hele studieperioden. Imidlertid økte prosentandelen av personer som nevnte helseproblemer som årsak til deres nylige forsøk på å slutte å røyke i 2020, og nådde en topp på 56 % i oktober 2020, før de falt tilbake til utgangsnivåene i desember 2021.

Denne trenden ble først og fremst påvirket av forestående helseproblemer, med små endringer i forsøk på å slutte å røyke over tid utløst av aktuelle helseproblemer.

Konklusjoner

Helseproblemer er fortsatt den vanligste årsaken til å slutte å røyke. Etter 2020 flyttet fokuset imidlertid til kostnader fremfor samfunnsmessige hensyn og anbefalinger fra helsepersonell.

Disse endringene skyldes sannsynligvis COVID-19-pandemien, som økte helseproblemer, spesielt blant eldre og de i lavere yrkes- og sosiale kategorier. De økende kostnadene ved røyking er også en sentral motivator for røykeslutt, og understreker at potensielle besparelser kan gi insentiver for røykeslutt.

Fremtidige studier er nødvendig for å undersøke årsakene til hemmet innsats basert på veiledning fra helsepersonell og for å utvikle forbedrede løsninger.

Kilder: