En ny studie viser hvordan dine meierivalg kan påvirke risikoen for type 2 diabetes

En ny studie viser hvordan dine meierivalg kan påvirke risikoen for type 2 diabetes

Ny studie viser hvordan meieriprodukter som ufermentert melk og ost kan øke risikoen for type 2 diabetes, mens fermenterte alternativer gir en overraskende beskyttende effekt. Finn ut hvilke meieriprodukter som kan være en game changer for helsen din!

En ny studie av svenske voksne finner at høyt inntak av ufermentert melk og ost kan øke risikoen for type 2 diabetes. Studieresultatene vil bli publisert iAmerican Journal of Clinical Nutrition.

bakgrunn

Diabetes, en kronisk metabolsk sykdom preget av høye blodsukkernivåer, er i ferd med å bli et stort folkehelseproblem verden over. Innen 2045 vil prevalensen øke fra 537 millioner i 2021 til 783 millioner.

Kosthold er en av de viktigste modifiserbare risikofaktorene for type 2 diabetes. Meieriprodukter er viktige komponenter i enhver diett, og ernæringskomponentene i disse produktene anses som essensielle for vekst og immunfunksjon.

Et fremmedfrykt bundet til meieriprodukter - primært fra plantevernmidler eller veterinærmedisiner i husdyrfôr - var sterkt knyttet til ikke-gjæret melkeinntak. Dens rolle i menneskelig metabolisme er fortsatt ukjent, men kan signalisere indirekte helseeffekter av industrielt landbruk.

Når det gjelder assosiasjonene mellom inntak av meieriprodukter og risiko for type 2 diabetes, har studier gitt blandede resultater, med noen rapporterte omvendte assosiasjoner og andre tyder på nøytrale assosiasjoner.

Eksisterende bevis tyder også på en sammenheng mellom høyere inntak av meieriprodukter og økt risiko for type 2 diabetes. Imidlertid mangler studier som undersøker diabetesrisiko med svært høyt inntak på grunn av mangel på data i populasjoner med høyt melkeforbruk.

Sverige er et av landene med høyest inntak av meieriprodukter i verden. Ulike meieriprodukter inntas i vanlig kosthold her i landet. Disse faktorene gir forskerne en passende mulighet til å studere sammenhengen mellom ulike typer meieriprodukter og risikoen for type 2 diabetes, med særlig fokus på forbruksnivåer.

I denne studien brukte forskere høykvalitets kostholdsdata fra en gruppe svenske voksne for å undersøke effekten av høyt inntak av ulike meieriprodukter på risikoen for type 2-diabetes. De undersøkte også plasmametabolitter relatert til inntak av meieriprodukter.

Studiedesign

Studien analyserte melkeinntaksdata fra 26 461 svenske individer som deltok i Malmö Study and Cancer Study (MDCS) mellom 1991 og 1996 og ble fulgt frem til 31. desember 2020.

Meieriproduktene som ble analysert i studien inkluderte ikke-fermentert melk, fermentert melk (yoghurt og surmelk), ost, fløte og smør.

For å identifisere plasmametabolitter assosiert med meieriinntak, analyserte denne studien en undergruppe av 893 deltakere med metabolomikkdata og meieriprodukter separat. Metabolitter er sluttprodukter av metabolske reaksjoner som fungerer som kritiske biomarkører for matinntak. Vurdering av plasmametabolittnivåer kan gi ny innsikt i de molekylære mekanismene som ligger til grunn for forholdet mellom meieriprodukter og type 2 diabetes.

Studieresultater

Fermentert melks Arabonat/Xylonat er ikke bare en biomarkør: det kan reflektere tarmmikrober som bryter ned plantefiber mer effektivt, og kobler yoghurtforbruk til forbedret glukosebehandling.

Omtrent 17 % av studiedeltakerne (4 552 av 26 461 deltakere) utviklet diabetes type 2 i løpet av den gjennomsnittlige oppfølgingsperioden på 24 år.

Analysen, justering for demografiske egenskaper, livsstilsfaktorer, diettinntak og kroppsmasseindeks (BMI), fant at høyt inntak av ufermentert melk og ost kan øke risikoen for å utvikle diabetes betydelig. Imidlertid ble disse assosiasjonene redusert etter å ha tatt hensyn til BMI (f.eks. reduserte [HR] fra 1,40 til 1,15), noe som tyder på at kroppsvekt delvis kan mediere de observerte effektene. Derimot var høyt forbruk av fermentert melk, fløte og smør assosiert med en betydelig redusert risiko for diabetes.

Spesifikt fant studien at en økning på 100 gram i daglig inntak av ikke-fermentert melk og fermentert melk var assosiert med en 4% økt risiko og en 3% redusert risiko for type 2 diabetes.

Spesielt fant studien at sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og diabetesrisiko var uavhengig av deltakernes sosioøkonomiske status. Tilsvarende ble det ikke observert noen signifikant effekt av deltakernes kjønn på sammenhengen mellom inntak av ikke-fermentert melk, fermentert melk, fløte og smør og risikoen for diabetes. Imidlertid ble den negative effekten av osteinntak på diabetesrisiko observert sterkere hos mannlige deltakere, et bemerkelsesverdig kjønnsspesifikt funn, men ikke hos kvinnelige deltakere.

Ved å analysere metabolomiske data identifiserte studien 45, 48, 12, 27 og 46 metabolitter som var unikt assosiert med inntak av ikke-fermentert melk, fermentert melk, ost, fløte og smør.

Plasmametabolittprofiler av fermentert melk viste positive assosiasjoner med grønnsaker, frukt og kostfiber og inverse assosiasjoner til kjøttinntak. Derimot viste metabolittprofilen til smør omvendte assosiasjoner til kostfiberinntaket.

Undersøk betydning

Smørs uventede fordel (lavere diabetesrisiko) korrelerte med metabolitter som også finnes i nøtter og frø, noe som tyder på at smør kan dele bioaktive forbindelser med plantefett ved minimalt forbruk.

Studien viser at høyt inntak av ikke-fermentert melk kan øke risikoen for type 2 diabetes betydelig hos svenske menn og kvinner. Studien observerte også en lignende positiv sammenheng mellom svært høyt osteinntak og diabetesrisiko. Denne klubben er imidlertid begrenset til kun mannlige deltakere.

I motsetning til de beskjedne helseeffektene av disse meieriproduktene, finner studien at høyere inntak av fermentert melk, fløte og smør har beskjedne beskyttende effekter på risikoen for type 2 diabetes hos både svenske menn og kvinner. Disse beskyttende assosiasjonene var svakere etter justering for BMI (f.eks. økte smør HR fra 0,82 til 0,86), noe som betyr at kroppsvekt kan spille en medierende rolle.

Spesielt identifiserer studien sfingomyeliner som robuste plasmabiomarkører for melkeinntak. Videre ble en sterk assosiasjon mellom en xenobiotisk metabolitt og ikke-fermentert melkeinntak observert i studien. Denne metabolitten, som tilhører klassen av organiske forbindelser kjent som salisylsyrer, kan tjene som en ny biomarkør for meieriinntak.

For fermentert melk ble den sterkeste assosiasjonen observert med arabonat/xylonat, en metabolitt assosiert med pentosemetabolisme. Probiotika i fermentert melk kan være involvert i denne prosessen. For ost identifiserer studien tre nye plasmabiomarkører som krever ytterligere undersøkelser for en mer avgjørende tolkning.

restriksjoner

Studien målte melkeinntaket kun ved baseline. Dette kan være en potensiell begrensning ettersom endringer i melkeinntaket i løpet av den 24-årige oppfølgingsperioden kan påvirke de observerte assosiasjonene til diabetesrisiko.

Videre ble studien utført med middelaldrende svenske deltakere, noe som kan begrense generaliserbarheten av resultatene til populasjoner av ulike etnisiteter og aldre.

Kilder: