NIH-forskere er pionerer for ny netthinnetransplantasjonsteknikk for tørr aldersrelatert makuladegenerasjon

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forskere ved National Institutes of Health (NIH) har utviklet en ny kirurgisk teknikk for å implantere flere vevstransporter inn i netthinnen i øyet. Funnene hos dyr kan bidra til å fremme behandlingsalternativer for aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en ledende årsak til synstap hos eldre amerikanere. En rapport om teknikken publisert i dag i JCI Insight. Ved sykdommer som AMD degenererer det lysfølsomme netthinnevevet i bakgrunnen. Forskere tester terapier for å reparere skadede netthinnene ved å bruke laboratoriedyrkede vevstransplantasjoner av pasientavledede stamceller. Tidligere kunne kirurger bare plassere et transplantat i netthinnen og begrense området...

NIH-forskere er pionerer for ny netthinnetransplantasjonsteknikk for tørr aldersrelatert makuladegenerasjon

Forskere ved National Institutes of Health (NIH) har utviklet en ny kirurgisk teknikk for å implantere flere vevstransporter inn i netthinnen i øyet. Funnene hos dyr kan bidra til å fremme behandlingsalternativer for aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en ledende årsak til synstap hos eldre amerikanere. En rapport om teknologien publisert i dag iJCI Insight.

Ved sykdommer som AMD degenererer det lysfølsomme netthinnevevet i bakgrunnen. Forskere tester terapier for å reparere skadede netthinnene ved å bruke laboratoriedyrkede vevstransplantasjoner av pasientavledede stamceller. Tidligere kunne kirurger bare plassere ett transplantat i netthinnen, noe som begrenset området som kan behandles hos pasienter og muligheten til å utføre side-ved-side-sammenligninger i dyremodeller. Slike sammenligninger er avgjørende for å bekrefte at vevstransplantatene integreres med netthinnen og den underliggende blodtilførselen fra et nettverk av små blodårer kjent som choriocapillaris.

For teknikken designet etterforskerne en ny kirurgisk klemme som direkte opprettholder øyetrykket under innsetting av to vevslapper, samtidig som skade på omkringliggende vev minimaliseres.

I dyremodeller brukte forskerne sin nydesignede kirurgiske teknikk for å sammenligne to forskjellige transplantater plassert etter hverandre i den samme eksperimentelt induserte AMD-lignende lesjonen. Et transplantat besto av retinale pigmentepitelceller (RPE) dyrket på et biologisk nedbrytbart stillas. RPE-celler støtter og nærer de lysfølsomme fotoreseptorene i netthinnen. Ved AMD oppstår synstap sammen med tap av RPE-celler og fotoreseptorer. I laboratoriet dyrkes RPE-celler fra menneskelige blodceller etter at de har blitt omdannet til stamceller. Det andre transplantatet besto kun av det biologisk nedbrytbare stillaset for å tjene som en kontroll.

Etter operasjonen brukte forskerne kunstig intelligens for å analysere netthinnebilder og sammenligne effekten av hver transplantasjon. De observerte at RPE-graftene fremmet fotoreseptoroverlevelse, mens fotoreseptorer nær stillasgrafts døde i mye høyere hastighet. I tillegg kunne de for første gang bekrefte at RPE-transplantasjonen også regenererte choriocapillaris, som forsyner netthinnen med oksygen og næringsstoffer.

Resultatene utvider evnene vist i en pågående, NIH-ledet, første-i-menneskelig klinisk studie av avledede RPE-transplantater for tørr AMD.

Arbeidet ble støttet av National Eye Institute Intramural Research Program.


Kilder:

Journal reference:

Gupta, R.,et al. (2025). iPSC-RPE-plaster gjenoppretter fotoreseptorer og regenererer choriocapillaris i en netthinnedegenerasjonsmodell hos gris. JCI Insight. doi.org/10.1172/jci.insight.179246.