Cagrilintid og semaglutid øker sammen rekordtap i globale forsøksrekordtap

Cagrilintid og semaglutid øker sammen rekordtap i globale forsøksrekordtap

En stor internasjonal studie viser at kombinasjonen av cagrilintid og semaglutid hjelper voksne med fedme å oppnå mer dramatisk vekttap og bedre metabolsk helse enn dagens behandlinger med enkeltmedisin.

I en nylig publisert studie iNew England Journal of MedicineEn gruppe forskere evaluerte effektiviteten av et kombinert regime av cagrilintide og semaglutid for å redusere kroppsvekt og sikkerhet for voksne med fedme, men uten diabetes.

bakgrunn

Nesten halvparten av voksne over hele verden lever nå med overflødig kroppsfett, et tall som forventes å stige til 54 % innen 2035, og det er årsaken til diabetes type 2, hypertensjon, dyslipidemi, slitasjegikt og humørsykdommer. Langsiktige vektkontrollmedisiner fungerer best sammen med sunnere matvaner og regelmessig fysisk aktivitet.

Semaglutid etterligner glukagonlignende peptid 1 (GLP-1), mens cagrilintid etterligner metthetshormonet amylin, slik at hver enkelt regulerer appetitten gjennom en bestemt vei. Deres kombinerte effekt hos voksne ikke-diabetikere har ikke blitt testet i en fase 3-studie. Det er derfor behov for ytterligere undersøkelser.

Om studiet

Fase 3A, multisenter, randomisert, dobbeltblindet, placebo og aktiv-kontrollert 1 studie inkluderte 3 417 voksne i 22 land. Kvalifisering krevde en kroppsmasseindeks (BMI) på 30 kg/m eller høyere eller, for de med minst én fedme-relatert komorbiditet og ingen diabetes, en BMI på 27 kg/m eller høyere.

Deltakerne ble tildelt i forholdet 21:3:3:7 til ukentlige injeksjoner av ett av fire regimer: fastdose cagrilintid 2,4 mg pluss semaglutid 2,4 mg, semaglutid alene, cagilintid alene eller placebo. Alle frivillige fikk også standardisert livsstilscoaching om ernæring og trening.

Doseringen begynte med 0,25 mg av hvert aktivt medikament og eskalerte hver fjerde uke til full dose på 2,4 mg ble nådd innen uke 16. Denne dosen ble deretter opprettholdt i 52 uker, etterfulgt av syv ukers observasjon. Undersøkere trappet ned eller stoppet doser hvis intoleranse utviklet seg (57,4 % opprettholdt en maksimal dose ved uke 68; 74,7 % nådde den på et tidspunkt).

DXA-skanninger i en undergruppe (7,4 % av deltakerne) ble brukt til å spore endringer i fett og magert vev. De primære resultatene var prosent vektendring og andelen deltakere som mistet minst 5 % av baselinevekten ved bruk av intensjon-å-behandle-analyse.

Bekreftende sekundære endepunkter inkluderte ≥20 %, ≥25 % og ≥30 % vekttap, med alle analyser utført på intensjon-å-behandling-basis og rapportert med 95 % konfidensintervall. Forskerne samlet også serielle blodprøver for å spore endringer i lipider, C-reaktivt protein og leverenzymer, noe som gir et bredere bilde av metabolsk helse. Oppbevaringsstrategier som coachingsamtaler, injeksjonspåminnelser og motiverende intervjuer holdt frafallstallene lave.

Sikkerhetssignaler av spesiell interesse, inkludert pankreatitt, galleblærehendelser, neoplasmer og selvmordstanker, ble bedømt av blindede ekspertkomiteer. En forlengelsesfase (NCT06780449) vil vurdere langsiktige resultater. Hjertefrekvensendringer ble overvåket som en del av den kardiovaskulære sikkerhetsvurderingen.

Studieresultater

Av de 3 417 voksne randomiserte fikk 2 108 medikamentkombinasjonen, 302 fikk semaglutid, 302 fikk cagrilintid og 705 fikk placebo. Gjennomsnittsalderen var 47 år; Kvinner utgjorde 67,6 % og de fleste hadde dyslipidemi eller hypertensjon ved baseline. Ved uke 68 gjensto 88,2 % av behandlingene tildelt kombinasjonsbehandling.

Kombinasjonen resulterte i en gjennomsnittlig vektreduksjon på 20,4 % under behandlingspolitisk estimat versus 3,0 % med placebo (-17,3 % forskjell; p < 0,001). I studieproduktestimeringsanalysen (behandlingsoverholdelsesregnskap) nådde reduksjonene henholdsvis 22,7 % og 2,3 %, tilsvarende et absolutt vekttap på -21,6 kg med kombinasjonsbehandling.

Spesielt mistet 91,9 % av kombinasjonsgruppen minst 5 % av baselinevekten, mens 53,6 % mistet ≥20 %. Videre oppnådde 34,7 % et tap på ≥ 25 % og 19,3 % oppnådde ≥ 30 % tap. Derimot resulterte semaglutid alene i at 14,8 % av pasientene oppnådde ≥25 % vekttap, og cagrilintid alene resulterte i 6,5 %.

BMI, midjeomkrets og midje-til-høy-forhold ble betydelig forbedret med kombinasjonsbehandling. Spesielt gikk 54 % av de som opprinnelig ble klassifisert som overvektige over til det ikke-akademiske BMI-området ved slutten av studien, mot 11,1 % med placebo.

I DXA-undergruppen (n = 252) viste data at 67 % av vekttapet kom fra fettmasse og 33 % kom fra magert bløtvev. Dette forholdet mellom fett og LAN-massereduksjon stemmer overens med etablerte fedmeterapier og antyder at metabolsk funksjon bevares under vekttap. Fettmassen gikk ned med 17,0 kg med kombinasjonen sammenlignet med 3,4 kg med placebo, mens mager masse gikk ned med 8,4 kg sammenlignet med 2,6 kg.

Kardiometabolske markører endret seg også positivt. Systolisk blodtrykk sank med 9,9 mm Hg med kombinasjonen og 3,2 mm Hg med placebo (-6,7 mm Hg forskjell; p < 0,001). Blant prediabetiske deltakere gikk 87,7 % tilbake til normoglykemi med kombinasjonen sammenlignet med 32,2 % på placebo.

Livskvalitet og fysisk funksjon, målt ved effekten av vekt på kliniske studier Livskvalitetslys (IWQOL-LITE-CT) og 36-elements Short-Form Health Survey (SF-36), forbedret seg mer med kombinasjonsterapi. Gjennomsnittlig hjertefrekvens økte litt med 0,94 slag per minutt med kombinasjonsbehandling sammenlignet med reduksjoner i andre grupper.

De fleste bivirkningene var gastrointestinale som kvalme, diaré eller forstoppelse og forekom hos 79,6 % av kombinasjonsarmen versus 39,9 % av placebo-mottakerne. Disse hendelsene var vanligvis milde eller moderate. Alvorlige bivirkninger forekom hos 9,8 % av kombinasjonsgruppen, inkludert to dødsfall (ett selvmord, ett kreft).

Seponering på grunn av uønskede hendelser forble lavt på 5,9 %. Begrensninger inkluderte de overveiende hvite og kvinnelige deltakerne og normale metabolske verdier ved baseline, som kan ha svekket forbedringene.

Konklusjoner

Oppsummert resulterte 68 ukers behandling med samtidig administrert cagrilintid og semaglutid i signifikant og klinisk meningsfylt vekttap hos voksne med overvekt eller fedme, som klarte bedre enn monoterapier og placebo (-5,5 % vs. semaglutid; -8,9 % vs. cagrilintidide).

Kombinasjonen forbedret også flere kardiometabolske parametere, inkludert blodtrykk og glukosenivåer, samt økt fysisk funksjon. Kroppssammensetningsdata bør tolkes forsiktig på grunn av den lille undergruppeanalysen. Imidlertid er masseforholdet mellom fett og ananas i samsvar med målene for metabolsk vedlikehold.

Mens gastrointestinale bivirkninger var vanlige, var de stort sett ikke akutte. Minimale endringer i hjertefrekvens indikerer kardiovaskulær sikkerhet. Denne studien fremhever potensialet ved å kombinere midler med komplementære mekanismer for å bekjempe fedme mer effektivt enn enkeltmedisinske terapier.

Kilder: