Risikoen for dødelighet øker med høyt bearbeidet mat – enkle kostholdsendringer kan hjelpe

Risikoen for dødelighet øker med høyt bearbeidet mat – enkle kostholdsendringer kan hjelpe

Ny studie viser hvordan å bytte høyt bearbeidet mat med minimalt bearbeidet mat kan redusere risikoen for død fra alvorlige sykdommer og fremhever det livreddende potensialet til bedre matvaner.

I en fersk studie publisert iThe Lancet Regional Health – EuropeEt team av forskere undersøkte sammenhengen mellom matforedling og dødelighet, med fokus på effekten av høyt bearbeidet mat.

Ved å bruke data fra en stor europeisk kohort undersøkte de hvordan forbruksmønstre av bearbeidet og ubearbeidet mat påvirker dødelighet av alle årsaker og spesifikke årsaker som sirkulasjonssykdommer.

bakgrunn

Stort geografisk omfang: Studien analyserte data fra over 428 000 deltakere i ni europeiske land, noe som gjør den til en av de største undersøkelsene av ultrabearbeidet mat og dødelighet til dags dato.

Kostholdsvanene i moderne samfunn har endret seg dramatisk, og i mange regioner i verden har høyt bearbeidet mat erstattet tradisjonell, minimalt bearbeidet mat.

Ultrabearbeidet mat står nå for en betydelig del av det daglige energiinntaket, spesielt i høyinntektsland, hvor de står for 25 til 60 % av de totale kaloriene.

Økende forskning har også vist at disse matvarene har uheldige helsekonsekvenser, inkludert økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og for tidlig død.

Flere store studier og metaanalyser har bekreftet disse sammenhengene, men fokus har vært på vanlige dødsårsaker. Effekten av høyt bearbeidet mat på andre årsaker som: B. Fordøyelsessykdommer eller nevrodegenerative sykdommer er fortsatt lite forsket på.

Videre er det få studier som har undersøkt om å erstatte høyt bearbeidet mat med ubearbeidet eller minimalt bearbeidet mat (Nova 1) kan redusere dødelighetsrisikoen.

Å adressere disse hullene er avgjørende for å forstå de bredere helseeffektene av å konsumere høyt bearbeidet mat og etablere kostholdsretningslinjer for å fremme sunnere spisemetoder over hele verden.

Om studiet

Alkoholens rolle: Sensitivitetsanalyser fant at alkoholinnhold i bearbeidet mat (Nova 3) signifikant påvirket dødelighetsassosiasjoner, noe som tyder på behovet for å skille effekten av alkohol fra effekten av matforedling.

Denne studien analyserte data fra European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC)-kohorten, som består av 428 728 deltakere fra flere europeiske land unntatt Hellas på grunn av utilgjengelig data.

Deltakerne ble fulgt i gjennomsnitt 15,9 år. I løpet av denne tiden ble det samlet inn detaljert informasjon om faktorer som kostinntak, dødelighet og helseutfall.

Studien ekskluderte personer som hadde blitt diagnostisert med kreft, kardiovaskulær sykdom, hjerneslag, angina eller diabetes ved baseline for å minimere omvendt årsakssammenheng.

Kostinntaket ble vurdert ved å bruke validerte spørreskjemaer for matfrekvens skreddersydd for hvert land. Matvarer ble klassifisert i fire grupper basert på Nova-klassifiseringssystemet, nemlig minimalt bearbeidet eller ubearbeidet mat, bearbeidede kulinariske ingredienser, bearbeidet mat og høyt bearbeidet mat. Analysen tok også hensyn til faktorer som det prosentvise bidraget fra hver matvaregruppe til totalt energiinntak.

Teamet innhentet dødelighetsdata, inkludert dødsårsaker, fra nasjonale poster og kodet dem i henhold til International Classification of Diseases (ICD-10).

De primære endepunktene som ble analysert var dødelighet av alle årsaker og spesifikke årsaker, inkludert sirkulasjonssykdommer, kreft, fordøyelsessykdommer, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.

Statistiske metoder som Cox proporsjonal hazards regresjonsmodeller har blitt brukt for å vurdere assosiasjonene mellom matforedlingsnivåer og dødelighet. Substitusjonsmodellene ble utviklet for å evaluere effekten av å erstatte 10 % av høyt bearbeidet matforbruk med ubehandlet eller minimalt bearbeidet mat samtidig som det totale energiinntaket holdes konstant.

Modellene ble justert for variabler som alder, kjønn, utdanning, sivilstatus, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholforbruk og overholdelse av et middelhavskosthold.

I tillegg ble det utført sensitivitetsanalyser, inkludert utelukkelse av dødsfall innen to år etter rekruttering og rekalibrering av matvareklassifiseringer for å sikre robusthet.

Resultater

Koblinger mellom nye sykdommer: Mens tidligere studier har fokusert på kreft og kardiovaskulær sykdom, avdekket denne studien betydelige sammenhenger mellom inntak av høyt bearbeidet mat og dødelighet av fordøyelsessykdommer og Parkinsons sykdom.

Resultatene tyder på at høyere inntak av høyt bearbeidet mat er assosiert med økt risiko for dødelighet av alle årsaker og spesifikke årsaker.

Merk at økt inntak av høyt bearbeidet mat var signifikant assosiert med høyere dødelighet av sirkulasjonssykdommer, inkludert iskemisk hjertesykdom og cerebrovaskulær sykdom, samt fordøyelsessykdommer og Parkinsons sykdom.

For hvert standardavviksøkning i andelen høyt bearbeidet mat som ble konsumert, observerte forskere at risikoen for sirkulasjonssykdomsrelaterte dødsfall økte med 9 % (HR: 1,09, 95 % KI: 1,07-1,12), mens fordøyelsessykdomsrelatert dødelighet økte med 12 % (HR: 1,09: 1,09 CI: 1,02).

I tillegg ble det observert en 23 % økt risiko (HR: 1,23, 95 % KI: 1,06-1,42) for død på grunn av Parkinsons sykdom. Studien fant imidlertid ingen signifikante assosiasjoner (HR: 1,00) mellom inntak av høyt bearbeidet mat og dødelighet av kreft eller Alzheimers sykdom.

Forskere undersøkte også effekten av diettsubstitusjon og fant at å erstatte bare 10 % av høyt bearbeidet mat med minimalt bearbeidet eller ubearbeidet mat var assosiert med en betydelig reduksjon i dødelighetsrisiko.

Spesielt reduserte slike substitusjoner risikoen for dødelighet av alle årsaker og død fra sirkulasjons- og fordøyelsessykdommer med 6 til 9 %, avhengig av matvaregruppen som ble erstattet.

Disse resultatene fremhever den potensielle fordelen med ernæringsintervensjoner rettet mot å redusere forbruket av høyt bearbeidet mat.

Konklusjoner

Oppsummert fremhevet studien den sterke sammenhengen mellom inntak av høyt bearbeidet mat og dødelighet, spesielt fra sirkulasjons- og fordøyelsessykdommer og Parkinsons sykdom.

Resultatene tyder også på at kostholdsanbefalinger som fremmer ubehandlet eller minimalt bearbeidet mat kan redusere dødelighetsrisikoen betydelig.

Disse resultatene fremhever viktigheten av kostholdsvaner for folkehelsen og gir bevis for intervensjoner for å redusere inntaket av høyt bearbeidet mat over hele verden. Forfatterne bemerket også at begrensninger som mulig feilklassifisering i matkategorisering og endringer i kostholdsatferd under oppfølging kan føre til en undervurdering av de observerte assosiasjonene.

Kilder: